Kommunane i Ryfylke IKS ser det som viktig å byggja sterkare og meir strukturerte regionale samarbeidsløysingar, slik Norman-utvalet peikar på i NOU 15:2020. Utfordringa blir å tenkja nytt og å gjera det saman, eit breitt tverr-/fleirfagleg samvirke mellom stat, fylkeskommune og kommune. Samskapingskommunen innan fleire tenesteområde må baserast på lokale føresetnadar og behov.
Delegert mynde og regional innretning og større råderett over utviklingsmidlar gjer variasjon i tilnærmingsmåte. Østerdalen og Ryfylke har ulike utfordringar. Det må stimulerast til at nye tiltak og ordningar i distriktspolitikken blir prøvd ut for å fremje tenesteutvikling og innovasjon i distrikta. Ryfylkekommunane er i så måte opne for dialog for å prøve ut nye og konkrete tiltak og ordningar.
* Ryfylke er ein stor kraftproduserande region i Noreg. Dette er den største varige konkurransefordelen regionen har, men som med dagens ordningar ikkje lar seg realisera. Det må vera eit krav at aktørane i kraftmarknaden og styremaktene er med og byggjer ut kapasitet som gjer det mogleg å lokalisera kraftkrevjande næringar i Ryfylke.
* Høg standard på stamvegen (RV 13) gjennom Ryfylke er viktig for å styrkje den regionale arbeidsmarknaden og som sentral transportkorridor for næringslivet. På same måte som at effekten av Englandskabelen må kome heile Ryfylke til del og ikkje berre vekstområdet på Nord-Jæren. Å sikre Fjordvegen som livsnerve i Ryfylke for næringsliv, pendlarar og skuleungdom er viktig.
* Livslang læring må stå sentralt i å styrkja distrikta si rolle. Gjennom MOR-prosjektet (Motivasjon opplæring og rettleiing) har regionen løfta saka fram. Utdanningsinstitusjonane har i dag eit uklart mandat på området fleksibel og desentralisert utdanning med eit livslangtperspektiv. Å la næringslivet og kommunane si rolle bli sterkare i styring og utvikling av dei regionale kompetansesentra våre må formaliserast og utviklast. Å løfte den formelle kompetansen hjå dei som bur her og å trygge arbeidslivet sine behov for kompetanse gjennom lokale løysingar blir viktig.
* Nedbygginga av fylkeskommunale og statlege arbeidsplassar i distrikta må leggjast om. Å skape faglege klynger og/eller at konkrete oppgåver blir lagt til og leia frå distrikta blir viktig for mangfaldet av arbeidsplasstilbod innan ein bu- og arbeidsregion. Tida med Covid-19 har til fulle vist at Noreg går vidare om ikkje alle sit på kontora sine i bynære område. Ryfylke er opne og klare for å dialog om pilot for distriktsnære statlege og fylkeskommunale arbeidsplassar.
* Sentralitetsnivået i Ryfylke viser låg score. Eit viktig verkemiddel for å lokalisera arbeidsplassar utanfor sentrale strok er redusert arbeidsgjevaravgift. Å setja ned arbeidsavgifta ein klasse for kommunane i Ryfylke (inklusive gamle Forsand kommune) vil vera eit viktig bidrag i møte med vekstområdet på Nord-Jæren.
* Ein svakt fungerande bustadmarknad er ei stor utfordring. Husbanken må difor vere ein aktiv samarbeidspart for distriktskommunar, og utvikle økonomiske verkemiddel, som rettar seg spesielt mot distrikta sine utfordringar.